Veidekke fikk et resultat før skatt på 523,1 MNOK for 2009 med en resultatmargin på 3,4 %.
Konsernets samlede omsetning for 2009 ble 15 558 MNOK, sammenlignet med 19 395 MNOK i 2008. Resultat før skatt ble 523,1 MNOK mot 815,6 MNOK i 2008. Resultat etter skatt og minoritetsandeler ble 402,4 MNOK (611,3 MNOK i 2008). Resultat pr. aksje ble kr 3,0 (kr 4,5). Ordrereserven for entreprenørvirksomheten var 12 323 MNOK pr. 31. desember 2009 mot 10 356 MNOK ved inngangen til året.
Hovedtrekk
Den økonomiske situasjonen i Skandinavia beveget seg i løpet av 2009 fra finanskrise og stor usikkerhet til lavkonjunktur, og bygg- og anleggsmarkedet var meget krevende. Resultatene ved årets slutt viser likevel at Veidekke kom relativt godt gjennom finans-krisen. Konsernet har en god finansiell posisjon. Kompetanse og kapasitet er opprettholdt i organisasjonen, boligsalget har økt og ordreserven viste en positiv utvikling mot slutten av året.
Entreprenørvirksomheten oppnådde gode resultatmarginer i 2009 som følge av god drift og gunstig kostnadsutvikling i leverandørmarkedet. Ordrereserven økte gjennom 2009. Utfordringen i tiden fremover blir å opprettholde fokus på marginkravene ved inngåelse av nye kontrakter og i gjennomføringen av de prosjektene som er inngått i et langt strammere og mer konkurransepreget marked. En kompetent organisasjon og mange år med forbedringsarbeid gir et godt grunnlag for å klare dette.
Etter en lengre periode med meget svakt boligmarked og med svært lav igangsetting av nye boligprosjekter, viste boligmarkedet i både Norge og Sverige positiv utvikling i 2009. Dette var spesielt tilfelle i andre halvår. Boligsalget tok seg opp, og samlet for året ble det solgt 430 boliger mot 130 boliger i 2008. Det er riktig nok langt igjen til det aktivitetsnivået vi hadde for noen år siden, men tendensen er positiv. Både i Sverige og Norge er det et stort behov for boliger i sentrale strøk, så en fortsatt moderat renteutvikling, forsiktige økninger i kostnadene og stabil sysselsetting bør gi bedrede muligheter i tiden fremover.
2009 ble et krevende år for industrivirksomheten, som følge av negative resultater innen drift og vedlikehold, lavere etterspørsel fra private kunder innen pukk og gjenvinning samt prosjektnedskrivninger innen en region i asfaltvirksomheten. Med disse utfordringene ble allikevel 2009 avsluttet på en tilfredsstillende måte. Mye forbedringsarbeid ble gjort i løpet av året, og forlenget asfaltproduksjon som følge av gode værforhold, ga volumvekst og bedret inntjening i deler av virksomheten. De iverk- satte tiltak for å styrke ledelse og drift ventes å gi en positiv resultatvirkning i de kommende år.
Markeds- og konkurranseforhold
Kraftig likviditetstilførsel, lave renter, skattelette og store offentlige investeringer har ført til at verdensøkonomien nå ser ut til å være på bedringens vei. I Norge utviklet økonomien seg omtrent som ventet. Lav rente, en ekspansiv finanspolitikk og forholdsvis omfattende bruk av finansielle reserver bidro til å motvirke effekten av den globale krisen. I Sverige, som ble sterkt berørt av finanskrisen, viste den økonomiske utviklingen en mer positiv trend i annet halvår enn i første halvår.
Dansk økonomi er på vei ut av den største økonomiske nedgangen i nyere tid. Mot slutten av året viste økonomien en positiv utvikling. Selv om de fleste nøkkeltall viste en negativ utvikling gjennom 2009, bidro imidlertid det lave rentenivået til at nedgangen i boligmarkedet stoppet opp.
I 2009 gikk investeringene i bygg og anlegg i Norge ned med ca. 12 %. Yrkesbygg for private investorer falt med ca. 37 %, og var det segmentet som falt mest. Boliginvesteringene falt med vel 14 %. Mye av denne nedgangen kom i første halvår, mens det i andre halvår var en tendens til utflating i boliginvesteringene. Betydelig satsing innen samferdselssektoren bidro til vekst på ca. 8 % innen anlegg.
I Sverige falt investeringene i bygg og anlegg med vel 10 % i 2009, og det var boliginvesteringene og private yrkesbygg som bidro til fallet. Aktiviteten innen anlegg er høy, men det har ikke vært noen vekst av betydning siste året. Kommunenes investeringer i bygg bidro imidlertid til å holde aktivi-teten oppe gjennom året.
I Danmark falt investeringene i bygg og anlegg med 9 % i 2009, og nedgangen i markedet har vart i flere år. Aktivitetsnivået var dermed markert lavere sammenlignet med toppåret 2006. Størst var nedgangen i boliginvesteringene med rundt 20 % sammenlignet med året før.
Selv om det samlet for Skandinavia har vært en markant nedgang i det totale bygg- og anleggsmarkedet, har vi i samtlige land registrert at nedgangen i boligmarkedet har stoppet opp. Lav rente og vekst i husholdningenes inntekter bidro til at boligprisene i Norge og Sverige økte betydelig gjennom året. Også i Danmark har prisnedgangen stoppet opp, og det var noe vekst igjen mot slutten av året.
Sammenligningsverktøy
Ordliste...