ENERGIFORBRUK

Økt energiforbruk på grunn av økt asfaltproduksjon

Bygg- og anleggsbransjen har et betydelig energiforbruk, blant annet knyttet til oppvarming og tørking. Veidekkes energiforbruk i Norge var på 275GWh i 2009, mot 250 GWh i 2008. Den samlede energibruken i Veidekke gikk noe opp i 2009 i forhold til 2008. Dette skyldes primært rekordhøy produksjon av asfalt. Det spesifikke forbruket per tonn asfalt produsert gikk derimot ned med ca. 5 prosent sist år, etter en reduksjon på 10 prosent i 2007. Veidekkes Industridivisjon har videreutviklet prosjektene som ble startet i 2007 i forbindelse med bransjesatsingen Klimaveien. 17 organisasjoner tilknyttet Vei og Trafikk satte som mål å redusere utslipp knyttet til transport med 10 prosent frem til 2009. Veidekke har oppnådd 15 prosent, noe vi er svært fornøyd med.

Andelen fornybar energi som brukes i Veidekke, er svakt økende ved at all avgiftsbelagt diesel nå inneholder 5–7 prosent biodiesel. Dette tilsvarer bruk av ca. 260 000 liter bioprodukt i 2009. Kalkylen for 2008 var på 238 000 liter.

Energiforbrukstallene for Sverige og Danmark er vesentlig lavere enn for Norge, siden man i stor grad leier inn maskiner til de enkelte prosjekter og man ikke har egen produksjon av asfalt eller pukk og grus. Vi er opptatt av å jobbe med utslippene til våre underleverandører også, slik at for 2010 vil de faktiske forbrukene i disse landene inkluderes i statistikken.

Fjernvarme benyttes til oppvarming av kontorene i Oslo, Göteborg, Stockholm og Glostrup ved København. Varmebehovet som er dekket via fjernvarme, er beregnet til 3 GWh og på nivå med forbruket for 2007. Veidekke arbeider for å utvide bruken av fjernvarme, blant annet ved å benytte dette i brakkerigger. Energikilden for fjernvarme er i stor grad biomasse eller avfallsbasert, men med noe bruk av fyringsolje og elektrisitet – samt hovedsakelig naturgass for Glostrups del.

Irregulære utslipp

Veidekkes avvikssystem i entreprenørvirksomheten i Norge, har fanget opp 50 avvik knyttet til utslipp i 2009. Her er lekkasjer i hydraulikkanlegg en gjenganger. Andre forhold gjelder avvik knyttet til avfall og kildesortering (25 avvik), samt et mindre antall knyttet til støv og støy. Utslippene er samlet sett moderate, og forurensede jordmasser er håndtert i henhold til gjeldende retningslinjer. Det er ikke registrert bøter eller utbetalinger for manglende oppfølging eller brudd på miljølover.

Helse- og miljøfarlige stoffer

En oversikt laget av Klima- og forurensingsdirektoratet (tidligere SFT) i 2006, viser at bygg- og anleggsbransjen ligger helt i toppen når det gjelder antall produkter med helse- og miljøfarlige kjemikalier. Det er kun aktører i kjemikalieproduksjon som har flere produkter på listen. Dette viser at arbeid med helse- og miljøfarlige stoffer er svært viktig for vår næring. For å kunne holde oversikt over de farlige stoffene som brukes – og gjøre nødvendige substitusjonsvurderinger – bruker tilnærmet alle våre prosjekter stoffkartoteksystemet BASS (bygg- og anleggsnæringens stoffkartoteksystem).

Produktkontrolloven pålegger virksomheter som Veidekke å ta et større ansvar for å forebygge skadevirkninger fra produkter som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier. Dette kalles substitusjonsplikt. Veidekke Entreprenør jobber aktivt med å redusere bruken av ”rødmerkede produkter”. Dette er produkter som inneholder stoffer på Prioritetslisten (ca. 30 utvalgte miljøgifter) og OBS-listen (ca. 250 spesielt helse- og miljøfarlige stoffer). Generelt jobber vi for å minke bruken av stoffer som har bestemte egenskaper, som for eksempel at de er kreftfremkallende, skader forplantningsevnen, gir arvelige skader, fosterskader, skader ozonlaget og medfører uønskede langtidsvirkninger på vannlevende organismer. De rødmerkede produktene skal ikke brukes dersom det finnes mindre skadelige alternativer med tilfredsstillende funksjon. I dag benyttes ca. 2 300 kjemiske produkter i vår produksjon og 18 prosent av dem er ”rødmerket”.

Det arbeides for at alle våre underentreprenører også benytter BASS. Derfor har vi definerte krav i alle kontrakter med underleverandører, i tillegg til å gjennomføre ”substitusjonsseminar” og dialogmøter om temaet. Dialogmøtene er gjennomført enten én-til-én, eller med flere leverandører samlet. Eksempler på deltakere er byggevareleverandører og betongprodusenter. Gjennom dialogmøter samarbeider vi med våre leverandører om å bytte ut ca. 40 prosent av de ”rødmerkede produktene”. Veidekke Entreprenør ser imidlertid et klart potensial i å bli enda flinkere til å inkludere leverandører og underentreprenører i BASS, slik at vi får enda bedre kontroll og håndtering av kjemikalier i det enkelte prosjekt.

Inneklima – ny avtale med Norges astma- og allergiforbund

Å sørge for et godt innklima i byggene vi setter opp, er viktig både for ansatte og for sluttbruker. Å skape et bo- og arbeidsmiljø som er sunt for sluttbruker, er noe vi er opptatt av i Veidekke. Vi har nylig inngått en samarbeidsavtale med Norges astma- og allergiforbund, for å bidra til god kompetanseutveksling rundt temaet, og et konkret prosjekt er allerede satt i gang på Årvoll i Oslo. Følgende tiltak vurderes for å skape et sunt inne- og utemiljø i det nye boligområdet:

• Avgasser. Hvilke materialer som brukes i et bygg er svært viktig. Det finnes en rekke avgasser som kan skape allergiske reaksjoner, og her bruker vi BASS aktivt, i tillegg Norges astma- og allergiforbunds kompetanse.
• Ventilasjon. God ventilasjon er sentralt, og her vurderer vi nå ulike alternativer for å finne en optimal løsning.
• Oppvarming. Vi går bort fra panelovner som brenner støv, og setter inn alternative varmekilder eller tette panelovner uten luftgjennomstrømning godkjent av Norges Astma- og Allergiforbund.
• Innredning. Vi setter inn takhøye skap der det er mulig for ikke å skape støvfeller.
• Renhold. Hvordan drive effektivt renhold og vedlikehold (for eksempel ved å bruke mikrofiber i stedet for rengjøringsmidler og vann), er viktig for å opprettholde et godt inneklima, og her satser vi på rådgiving til sluttbruker.
• Fukt. Bygget må være rent og tørt, slik at man ikke på et senere tidspunkt risikerer problemer med sopp eller mugg som er svært allergifremkallende.
• Beplanting. I uterommene sørger vi for å finne alternativer som ikke er kjent for å fremkalle allergi. Vi unngår for eksempel bjørketrær og planter med giftige bær.

Prosjektet på Årvoll er et pionerprosjekt, hvor vi kommer til å gå mye lengre enn hva loven krever. Vi tror at den høye fagkompetansen til Norges astma- og allergiforbund, koblet med vår byggtekniske erfaring kan gi svært spennende resultater som vi kan videreføre til andre byggeprosjekter. Bygget er innflyttingsklart tidlig i 2011, og blir ikke merkbart dyrere med de nye løsningene.

Pukkverk og asfaltfabrikker

Drift av pukkverk og asfaltfabrikker er krevende – både i forholdet til naboer, og til brukere av naturen rundt anleggene. Derfor er vi spesielt oppmerksomme på miljøet rundt virksomhetene våre, og for miljøeffektene av de produktene vi fremstiller. Kolo Veidekke samarbeider i denne sammenhengen nært med naboer og kommunale myndigheter.

I fremstillingen av asfalt bruker vi ikke tjæreholdige bindemidler og bindemidler med høyt innhold av organiske gasser (VOC). Kolo Veidekke har også aktivt bidratt til utvikling av en lang renere produksjonsprosess (WAM Foam), til miljøforbedring av bitumenemulsjoner (limet som benyttes i legging av asfalt) som nå kan produseres helt uten løsemidler, og til utvikling av ”klister” (lim som fester to lag med asfalt sammen) som ikke fester seg til bilhjul. Kolo Veidekke har også i høy grad bidratt til utvikling av asfaltdekker med god slitasjemotstand og derved mindre helseskadelig veistøv fra piggdekkslitasje.

Produksjonsprosessen WAM (warm asphalt mix) ble utviklet av Veidekke i samarbeid med Shell på 90-tallet. Bakgrunnen var strenge krav i USA til konsentrasjonen av gasser som arbeiderne kan utsettes for når de produserer og legger asfalt. Ved hjelp av WAM kan man produsere asfalt ved 110 grader celsius i stedet for 150 grader celsius. Den lave temperaturen gjør at avdampingen fra produksjonen minker dramatisk, energiforbruket blir rundt 30 prosent lavere og luktproblematikken som knytter seg til produksjon av asfalt reduseres. WAM-prosessen kan benyttes med enkelte modifikasjoner av eksisterende asfaltverk og utlegningsutstyr, men har ennå ikke blitt bruk i stor skala i Veidekke (kun 1 av 28 anlegg har i dag denne muligheten). Bakgrunnen er i hovedsak at tildelingskriteriene på kontraktene som Kolo Veidekke kjemper om per i dag ikke tar tilstrekkelig hensyn til denne type miljøvennlige løsninger – og derfor er det vanskelig å argumentere for investeringene som skal til. I stortingsmeldingen om bedrifters samfunnsansvar (St.melding 10, 2009) står det imidlertid at det offentlig skal gå foran i å stille krav til bærekraft fra sine leverandører i årene som kommer, noe som også er i tråd med utviklingen internasjonalt, og vi håper derfor å kunne få god bruk for prosessen bak WAM framover.